lørdag 6. februar 2010

Sjølvinnsikt

Femåring snakkar stort sett heile tida, og då kjem det jo noko klokt ut av og til òg. Men stort sett vert eg sliten av alt pratet, særleg fordi resten av familien òg er over gjennomsnittet pratsame. Fredag var det planleggingsdag frå barnehagen, ungane var heime og femåring prata og prata. Til slutt spurde eg han om me ikkje skulle leike stilleleiken. Då vart han sint.

-Men, Kristine. Forstår du ikke? Jeg snakker jo ikke høyt. Det er ikke det som er problemet. Kan du ikke forstå at jeg ikke har lært meg å ta tur?

Ingen kommentarer: